Paa tirsdag var det día de los niños, barnas dag, i Costa Rica. Det var fint, vi fikk kake til dessert, for vi er jo barna til vertsmammaen vaar naa. Det som gjoer det hele mindre fint, er aa tenke paa Margarita, den bittelille, aatte aar gamle datteren til hun som vasker huset til vertsmammaen. Hun gaar ikke paa skolen, for hun er fra Nicaragua. Hun er her ulovlig med moren sin, og hoerer derfor ikke til noe sted. Saa hun sitter i huset vaart og tegner mens moren vasker og jobber.
Planen var aa sende Margarita hjem igjen, for at hun skal gaa paa skole og bo med faren og broedrene sine. Men forrige helg forlot faren guttene (og dermed indirekte ogsaa Margarita og moren), og dro avsted med en ny dame. Saa guttene bor naa hos en tante, og moren til Margarita har ikke raad til aa foelge henne hjem til Nicaragua. De vurderer naa aa sende henne hjem med en eller annen, bare en vilt fremmed person, rett og slett fordi de ikke har raad til noe annet. Som om ikke dette var nok, saa kommer de seg jo ikke over grensen paa lovlig vis, det vil si at de maa komme seg til Nicaragua til fots, over fjell og gjennom elver. Ikke direkte trygt, kan du si. Men definitivt direkte trist.
Dette er jo ting man hoerer om, men kanskje egentlig aldri faar tatt inn over seg, for det er saa fjernt. Men naa er det her, i huset hvor jeg bor. Paa barnas dag. Spesielt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hvor mye koster eventuelt dette?
Godt spoersmaal. Jeg vet ikke, faktisk. Vi har snakket rundt det, men det er vanskelig med pengespoersmaal her, for vi kommer fra saa utrolig forskjellige verdener saann sett.
tenkte kanskje om man kunne samlet inn noe penger og sånn. Ble så trist at jeg måtte gråte.
Sant. Jeg flytter fra huset om en time, men jeg skal spoerre hvordan det ligger an naa. Skal proeve holde dere oppdatert.
Legg inn en kommentar