Siste innspurt

Jeg har min siste uke i Costa Rica. Har visst ikke oppdatert denne fiffige cyberdagboken paa en stund. Det er ikke det at det ikke skjer ting, det dreier seg mer om at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal formidle det til deg (ja, deg) paa en maate som gjoer at det hoeres mer interessant ut enn det er. For det er ikke alt som er saa fryktelig interessant, jeg maa innroemme det. Men naa som det har gaatt en stund, har jeg jo faatt samlet opp litt. Here goes:

Torsdag i forrige uke skulle jeg dra til Ina i San José, for aa gaa i Teatro Nacional og hoere symfoniorkesteret spille filmmusikk. Da jeg skulle forlate huset, spurte min mamá-tica meg om jeg skulle ta buss eller taxi til bussstasjonen (det bare er 10 minutter aa gaa), og jeg svarte at jeg egentlig tenkte aa gaa, men siden det regnet, kanskje det var bedre aa ta buss. Hun saa paa meg, skakket litt paa hodet, og sa "caminar?" (som betyr "gaa?"). Og jeg tenkte "faen, naa har jeg sagt noe feil (igjen!), hvordan skal jeg forklare dette?". Og proevde meg med litt kroppsspraak, saann man gjoer med to fingre naar man skal forklare ordet og handlingen "aa gaa". Det viste seg at jeg hadde sagt riktig (seff), men at hun var sjokkert over at jeg hadde tenkt aa gaa alene, for det var farlig. Ikke for trafikk eller noe, men som vanlig paa grunn av faren for aa bli overfalt. Og oppfoelgligsspoersmaalet var: "Gaar dere hver for dere, altsaa alene, den veien til vanlig?". Det er da man skjoenner at det er lurest aa svare "neinei, saaklart ikke", men samtidig ikke vil ljuge. Saa jeg svarte "ja", og skjoente med ett at mine (til da) tre uker i El Roble, Puntarenas naa kan beskrives som et hoeyrisikoopphold. Ekstremferie. Vel, ferie og ferie. Jeg begynner faktisk aa bli litt sliten av aa tenke paa aa ikke bli ranet hele tida. Men det er vel verdt det. Konserten i San José var foroevrig veldig bra, ordentlig fint aa hoere musikk og samtidig se klipp fra filmene paa bigscreen (som er et godt norsk ord, vel?). Vel verdt sine 20 kroner (som du ikke en gang kommer deg paa bussen i Trondheim for).

Ellers ble helgen tilbragt paa Playa Tamarindo, sammen med Ina, Gaia (fra Italia) og Carolin (fra Tyskland, bor i the UK), hvor vi strandet (naar det ikke regnet) og spiste og sov. Loerdag kveld kjoepte vi totalt aatte drinker (to paa hver person, ikke aatte paa meg) for 10 000 colones, dvs 100 norske kroner. Nesten. Som er prisen for én stakkars drink i gode, gamle Norge. Ellers fikk de to jentene fra den Europeiske Union proevd seg paa surfing, jeg holdt meg for god for den slags (fortsatt ikke lei av livet, det er utrolig, er det ikke?). Gaia holdt paa aa slaa ut tennene sine med brettet. Det sier mye. Nei, jeg ljuger. Det er dritgoey, jeg bare er ikke flink.

Aller, aller siste nytt er at vi var paa noe som skulle forestille "dansekurs" i gaar ettermiddag. Faren til naboen, altsaa "bestefaren" i huset til Carolin, som kalles "el brother", fordi han kaller alle (alle) "brother", var instruktoer. En daarlig saadan. Mannen gaar bestandig kledd i hvitt, fra topp til taa, sko, sokker, shorts, skjorte. Han har alltid med seg jojoen sin. Og han har lengre negler enn meg. Vi har visst en ny time i morgen ettermiddag. Men siden jeg drar herfra paa fredag, maa jeg nok sikkert pakke i morgen ettermiddag. Det foeler jeg meg rimelig sikker paa.

Min siste arbeidsdag var i dag. Den ble avlyst. Det regner, og skolen er oversvoemmet. Saann er det. I tillegg til denne oppsamlingen av info fra sist passerte uke, ser du nok ogsaa noen bilder. Kos deg.