Alt ved det gamle. Som jo er relativt nytt, i og med at jeg bare har vaert her i fem uker. Men jeg har naa overgaatt alle tidligere utenlandsopphold i tid. Og jeg er daarlig paa aa vaere hjemmefra, saa grattis til meg.
Vel, jeg er kvinne i et land fullt av menn. Det maa vaere utrolig mye menn her. Eller, det er vel de man legger mest merke til. Av den enkle grunn at de vil at jeg skal legge merke til dem. "Psssssst!", "Hola, mami!", "Hola, baby!", "Ey, muchacha!", *smasssssssk*. Jeg hater det. Oppmerksomhet er fint det, men det faar faktisk vaere visse grenser. Og hvorfor tror ticoene (mannlige costaricanere) at de er Guds gave til kvinnen? Jeg er nemlig opplaert til aa forholde meg til verden med en sunn mengde skepsis, og det der er nok ikke sant. Det er rett og slett litt trist, for i forrige uke endte saann oppfoersel med at fem gutter i den ene klassen jeg jobber, ble utvist. Gratulerer med god barneoppdragelse.
Ellers kan jeg ikke melde om store saker. Kommer tilbake med mer naar det er mer aa komme tilbake med.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hei Tina! Kult å lese om oppholdet ditt i det store utland. Digger den casual måten du formidler det du opplever, både på godt og vondt.. :D
Venter i spenning på neste innlegg!
Peace out
Vel, Geir, takk. Jeg digger deg ogsaa.
Legg inn en kommentar