Pura vida

...er vel det uttrykket vi hoerer aller mest her, og kan bety alt fra "den er grei" til "jaja, saann kan det gaa" til "hurra, vi lager den beste kaffen i verden" til "sorry at jeg tok setet du hadde tenkt aa ta" til "oioioi, deg var det lenge siden jeg har sett, har du det bra, jeg har det kjempefint selv om jeg har litt vondt i magen".

Og det beskriver helga vaar ganske godt. Vi har nemlig vaert paa den karibiske kysten, paa et lite sted som heter Puerto Viejo. Der har vi brukt dagene paa utleiesykler uten gir (cruisere, vel aa merke), og paa lange, lyse sandstrender som grenser til nydelig, fristende, klarblaatt hav.

Og vi har svettet. Og vi har sett uteliggere. Og vi har sett og hoert trommekorps (14.september er nasjonaldag her). Og vi har spist spaghetti (Foerste gang paa over et halvt aar, til tross for en flyktig karriere som servitrise paa italiensk restaurant). Og spist thai chicken salad (Maa jo proeve det lokale kjoekkenet, ehmm...). Og sett en hund bli paakjoert, av en sjaafoer som visste godt hva han drev med (Jeg var ikke klar for det endelige beviset paa at menneskene er ubrukelige, men fikk det like fullt). Og kjoert taxi med en annen sjaafoer, som var hundre prosent overbevist om at tyskere bare lager krig (jf. nedenstaaende kommentar om krigen), og som absolutt skulle snakke om dette med oss og vaare to tyske reisevenninner.

Alt i alt en fin helg. Man faar ta det som det kommer. Pura vida,¿no?.